Hei Carina. Jeg kan gi deg noen opplysninger om de personene du spør etter. Jacob Hansen (f. 1809) var sønn av Hans Andreas Larsen (f. 1769) gift med Micheline Larsdatter, brukere på Indre Strand, Lovund. Hans og Michelina giftet seg i året 1804 og ble velsignet med 5 barn. Jacob Hansen (f. 1809) giftet seg 18.10 1840 med Mette Abelone Olsdatter (f. 1813), en datter av Ole Jansen (f. 1780) og Mette Olsdatter, brukere av gård på Haugland. mvh Rune

Oppdatering: Foreldrene til Hans O Jacobsen: Jacob Hansen, født 1809 i Lurøy og Mette Abelone Olsdatter født 1813. Gift 18-10 1840 i Lurøy. Bosted Selnes i Lurøy komune. Men her stopper det igjen. Finner ingen arkiver å søke i på nettet. Flott hvis noen har tips på hvor jeg skal lete, på forhånd takk:-)

Hans Jakobsen,SELNES, Lurøy - Giftet seg med Kristine/Kristense Petrulsen og fikk 9 barn. Hans er født i 1945 og døde i 1918 i Torsken (senja, Troms), der de flyttet til i 1896. Jeg prøver å spore opp hvem faren er. Jeg har et spor på at det kan være en Jacob Hansen født ca 1811. Gift med Marianna (hentet fra 1865-telling for 1834 Lurø) Hvordan kan jeg få bekreftet dette, og hvordan kan jeg komme meg videre i letingen etter min fars slekt? Takk for alle mulige spor og svar:-)

Hei Per Arne Lunderøya er en av de store øyene i Solværøyan (poststed Sleneset), og denne øya har hatt i det vesentlige to gårdbrukere fra tidlig 1600-tallet, - kanskje fra så tidlig som ved hundreårskiftet 1600. Øya har hatt sammenhengende bosetting fra denne tid og opp mot tiden etter siste krig. Øya ble imidlertid fraflyttet som så mange av øyene innen Solværområdet i 1950.60-åra. Jeg skal se etter hva jeg kan finne om den personen du nevner og så gi deg tilbakemelding om noe finnes her. mvh Rune

Lunderøya? Den Peder Pedersen som det ble spurt om under her (av Moira Bue), skal ha blitt født rundt 1745-47. Eneste vi vet er at han kalles Peder Pedersen Lundøen, oppgitt 22 år i 1769. Han var da han var blant de utkommanderte "fra Rødøe Fierding i Helgelands Fogderie", som dro "Med Skipper Hans Hvidtes Jægtfølgaktig til Bergen", med mål Fredriksvern (Stavern) ved Larvik. Jeg lurer: Hva gjorde en mann på 22 år i 1769 på Lunderøya, om han ikke var derfra? (Han finnes i alle fall ikke i kirkebøkene som døpt i Lurøy.) Bodde han der med familien eller alene? Og: Hva slags sted var Lundøen på den tid, hva slags mennesker bodde på der og hva drev de med? Hilsen Per Arne

Test

Eg arbeider med eit prosjekt om jekteskipper Helje Løfald som i fylgje Norsk Sjøfart, bind 2, forliste med jekta Amalie ved Sørvær på Helgelandskysten i april 1881. Kan dette vera utværet Sørøy i Lurøy kommune? Finst det skriftlege kjelder om skipsforlis på Helgelandskysten? mvh Olaf Agnar Gausvik

Jeg har hørt rykter om at min oldefar, Johan Rivert Johansen (Hagen), har skrevet dagbøker. Og at det skal finnes noe av dette. Kjenner Lurøy historielag noe til dette?? Det er en stor familie etter ham som er veldig interssert i dette.

Til Moira Bue Du er på leting etter en person Peder Pedersen født rundt 1740, en person som skal ha kommet fra Lurøy. Det er kun en kperson her i kommunen som dette eventuelt kan være. På gården Øvre Kongsvik var brukeren på tidlig 1700-tallet Peder Pedersen (f.ca. 1686) og gift 1715 med Karen Nilsdatter (f. ca. 1687). Paret hadde fire barn : Nils (f. 1722), Ole (f. 1729) Peder f.ca. 1734, Isach og Dordi. Denne Peder Pedersen var altså født litt tidligere enn det årstall du nevner, men had hadde en farfar Peder Olsen og hadde også en eldre bror Ole. Denne Peder oppholdt seg i Trondheim året 1765, og var altså på vandring sørover i landet da. Dette er som nevnt den eneste person Peder Pedersen, hvotr noe av det du søker passer inn. Vi har en folketelling over kommunen i 1769, og da er det ingen Peder Pedersen i kommunen. Rune Bang

Det er som en siste prøv. Jeg lytte etter en Peder Pedersen fra Lurøy. Han var født ca. 1744-1745 før jeg kan finne noe kirkeboker. Han utvandret som soldat til Eidanger, Telemark hvor han giftet seg med Margrete Larsdatter Rørevig i August 1777. Han kjøpte Røra gård der. Kirkeboker fra Eidanger bare si at han var nordlendinger og jeg tror at det er bugdeboker der som sier at han var fra Lurøy. Finnes det noe militær ruller hvor han kan finnes? Også hans først sønn, født i 1777, het Ole så det er mulig at Peders far kunne bli en Peder Olsen. Dette Peder Pedersen er tipptippoldefar til min mann så jeg prøver en gang til. Jeg her også hat innlegg om dette i digitalarkivet uten å lykkes. hilsen moira-in-sunny-florida

Det er som en siste prøv. Jeg lytte etter en Peder Pedersen fra Lurøy. Han var født ca. 1744-1745 før jeg kan finne noe kirkeboker. Han utvandret som soldat til Eidanger, Telemark hvor han giftet seg med Margrete Larsdatter Rørevig i August 1777. Han kjøpte Røra gård der. Kirkeboker fra Eidanger bare si at han var nordlendinger og jeg tror at det er bugdeboker der som sier at han var fra Lurøy. Finnes det noe militær ruller hvor han kan finnes? Også hans først sønn, født i 1777, het Ole så det er mulig at Peders far kunne bli en Peder Olsen. Dette Peder Pedersen er tipptippoldefar til min mann så jeg prøver en gang til. Jeg her også hat innlegg om dette i digitalarkivet uten å lykkes. hilsen moira-in-sunny-florida

Viser til mitt forrige svar til deg angående familie i Konsvik. Denne familie bodde som nevnt i Konsvik på plassbruket Stranda i mange år. Dette finner du omtalt i min bok "Nordbygda - g¨årdene og folket" som du så riktig sier "kan lånes på et hvert bibliotek". Utgiver er Lurøy historielag ved meg og boka er på 500 sider. Når det gjelder din reiserute, kjenner jeg ikke til denne. Jeg kan imidlertid ta i mot deg når du kommer til bygda Konsvik og være guide ved ditt opphold her. Den henvisning til søstrene Agnes og Minda på eldresenteret i bygda vil nok ikke føre deg noe nærmere hva som skjedde med den av guttene vi ikke har kjennskap til tok veien. Jeg har søkt i kildematerialet etter ham, men han er ikke å finne i denne eller tilstøtende nabokommuner. Kanskje dro han til USA ? Det var mange som dro i denne perioden, mer enn 500 personer fra Lurøy i årene 1867 - 1923. Ta kontakt hvis du ønsker hjelp med å finne hvor denne familie bodde. Jeg har drevet med lokalhistorisk arbeide i mer enn 25 år og har spesiell god kunnskap om denne del av kommunen. mvh Rune Bang

Selvfølgelig får du ikke gått av båteen ved Tonnes. Du må nok gå av ved Nesna tror jeg.Jeg tror der hvor de oldemor kommer fra fremdeles er bebodd. Kanskje du skulle kontakte en Lars Petter Østrem i Konsvik. Han kan muligens hjelpe deg. Tror det er de/eller slekt av dem som beor denne plassen i dag. God tur. Hilsen " Toten Anni "

Hei Kristian Bringedal. Jeg er en gammel kjenning av deg.Skal du til Konsvik,kan du jo prøve og få gått av hurtigruta ved Tonnes i Lurøy kommune.10 min.med bil til Konsvik. Dra på eldreheimen der og få snakket med Agnes og Minda ( de nærmere seg 100 )De er helt klare og kan historien om distriktet der bedre enn noen annen

Gjeld på nytt Ivertine Aker Andersdatter. Takksam om eg får vita kva Bygdebok (band) ho og hennar slekt er omtala i. Og særleg om det er råd å finna ut kor den eine attlevande broren busette seg. Dermed kan eg låna desse bøkene gjennom biblioteksystemet - gratis lån og gratis sendt uansett kor eg bur i Kongeriket Norig. Dersom eg får hjelp i innspurten, kan det framleis bli tur til Lurøy i sumar.

Til Eli Schare. Bolette Johansdatter (f. 1840) giftet seg med Didrik Nikolai Rønning Kristiansen (f.13.4 1845. Didrik var sønn av Kristen Johannesen (f. 1815, Herset) som giftet seg 14.9 1845 med Berit Marie Mickelborg Carlsdatter (f. 1825). Kristen og Berit var gårdbrukere på Tonnes. Denne Kristen var sønn av paret Johannes Christensen (f. 1790) og hustru Karen Iversdatter (f. 1793), som var gårdbrukere på Aas i Aldersundet. Berit M. M. Carlsdatter (f. 1825) var en datter av paret Carl Andreas Olsen (f. 1792, Oldervik i Rødøy) og hustrui Dorthea Michelborg Christensdatter (f. 1796, Selvær), som var gårdbrukere på Tonnes. Boletta (f. 1840) var datter av Johan Fredrik Arntsen (f. 1841) og hans andre hustru Dorthea Larsdatter (f. 1803, Træna). De var gårdbrukere i Aspdalen. Johan Fredrik var sønn av bruker i Aspdalen Arnt Mathias Hellegård (f. 1760) og hustru Lalina Monsdatter (f. , og dette paret giftet segh i 1794. Denne Lalina var same og dette paret var det første giftemål mellom bumann og same i Lurøy. Dorthea Larsdatter (f. 1803) var dfatter av Lars Hansen og Boletta Hansdatter. Det står mye mere om disse familier i den gårds og slektshistoria som jeg gav ut for et par år siden, boka "Nordbygda - gårdene og folket". Boka kan du helt sikkert få tak i på biblioteket. Her er det også stoff om familien Kapstad, som bodde i ei lita stue i Tonnes-Breivika som strandsittere i en del år før de flyttet til Mo i Rana. Har ellers korrespondert med Bjørn Kapstad i Drammen om denne slekta. Dersom det skulle være av interesse kan jeg føre disse slektene enda lengre tilbake. I så fall gi beskjed om dette.

Har søkt etter min farmor Marie Kapstad f 2101 1888, og kommet meg fram til Lurøy, og funnet mor Julianne Kathrine Bye Didriksdatter Tones f 2409 1866 og far Ludvik Andersen Kapstad f 2405 1853 og alle søsken. Har også funnet tippoldeforeldre Didrik Nikolai Rønning Kristiansen og Bolette Kristine Johansdatter. Er det mulig å komme litt lenger bakover? Mvh Eli Synnøve Schare

Takk for god hjelp så langt.Det neste vert å finna ut kor bror hennar vart av. Kanskje ætteboka/bygdeboka fortel noko om det. Dermed kan det vera etterkomarar og dermed slekt. Kan fortelja at Ivertine vart mor til 10 born i Kvinnherad. Sønene reiste til sjøs og nokre kom heim og starta handel. Eine sonen, Knut, vart flaggskipper hos O.A.Knudsen i Haugesund og førte den tidas Noregs største tankbåtar,- også i krigsåra 1939 - 1945. Bestefar min, Kristian , reiste ut som stuert, kom heim i 1912 og starta taubåtfirma i Haugesund. Etter eit taubåtforlis på Haugesund havn i 1930 flytta han til Uskedalen og starta med slakteri på heimegarden. Eine dottera, Jacobine, starta butikk og dreiv kleproduksjon ( syfaget ). Dei var alle tiltaksame og markerte personar kvar på sine måtar.

Viser til spørsmål om Ivertine Anker Nilsdatter. Hun var datter av Nils Nilsen (f.ca. 1797) fra Luktvatnet i Hemnes (sønn av Nils Olsen Luktvatnet), som giftet seg i Hemnes krk. 19.7 1839 med Berit Johanna Andersdatter (f. 1809)(datter av Anders Pedersen og Johanna Olsdatter Sannes) De flyttet fra Nesna til Konsvikbygda i mai 1849 og tok til på husmannsplassen Stranda. De hadde da de kom med seg barna Johan Olai (f. 5.6 1841, d. før 1865) og Anders Olai (f. 1843). Mens de bodde på Stranda i Konsvik fikk de barna Ivertine Anker (f. 4.6 1851) og Ole Mikael (f. 19.9 1853, d. 12.11 1861). Dessverre for familien døde Nils den 12.10 1861 og Berit ble alene med barna. Hun ble boende i sin enkestand her på husmannsplassen i mange år, men er borte herfra i 1880-åra. Hvor hun tok veien vites ikke. En ny husmann tok til her i 1888. Om du ønsker kan jeg sende bilder av husmannsplassen, men da ikke med det huset som Nils og Berit hadde. Når det gjelder barna døde Johan og Ole i ung alder, mens du kjenner til hva som skjedde med Ivertine Anker. Anders Olai ble konfirmert i 1858, senere ukjent og ikke bosatt i kommunen her. Rune Bang.

Takk for tips om å bruka Digitalarkivet. Eg har funne Ivertine Nilsdatter Anker i Folketeljingane i 1865 og 1875. Har prøvd om eg kan finna flytteattesten i 1876, utan å lukkast. Så langt eg veit var dei 3 sysken, 2 gutar og ei jnete. Den eine broren drukna i 20 års alderen. Spørsmålet mitt er om det er etterkomarar etter den andre broren. Dersom ja: Ja, då finst det slekt att etter Ivertine. Dersom ikkje dette fører fram. må eg ha tilgang til ætteboka Lurøy eller om nokon frå DIS Nordland kan hjelpa.

Namnet mitt er Kristian Bringedal. Eg er kultursjef i Kvinnherad kommune, Hordaland. Men, no gjeld det privat slektsgransking. Eg og fleire andre frå slekta førebur tur med hurtigruta kring 20.06.09. Oldemor vår, Ivertine Anker, kjem frå Lurøy,- frå ein husmannsplass i Konsvik. Så langt vi veit. Ho er fødd i 1852 og møtte oldefar vår, Ole Samsonsson Bringedal. Han var jekteskipper på Nordlandsfarten. Dei gifte seg i 1876 og busette seg i Kvinnherad. Trur neppe Ivertine var heime i Konsvik etter dette. Plassen er borte, men kan nokon hjelpa oss med informasjon om slekta hennar elles. Vi legg inn stopp i Lurøy kommune. 1 eller 2 døger før vi tek turen vidare til Bergen. Takksam om eg får svar på dette eller om eg kan få tilgang til ein kontaktperson.

Det er lenge siden noen har skrevet noe på denne siden. Men dersom et er noen som ennå er innom for å lese, så vil jeg ønske dem en God Jul og Ett riktig Godt Nyttår.

Hej! Jon-Erik AAsen.Den 9 februari, 08,efterlyste du bild på Moflag kapell som inte besvarats i Gjesteboken. Jag har hittat vägen. Håll dig fast: Du skriver till Norges Regering! Seniorrådgiver Audun Moflag sitter på Miljöverndepartementet och svarar for att informasjons- tjeneste på Internet for kommunikasjon med befolkningen fungerer.Frågan ligger utanför hennes normala område - men hennes namn förpliktar. E-post audun.moflag@md.dep.no och fråga efter bild in-och utvändigt på Moflag Kapell.Du får ett svar från "Norges Regering" som kuriosa. Hälsningar Tormod

Hei Egil Thorvaldsen! Satt nettopp og prøvde å skrive noen ord om fortøyningsringer, fortøyningspåler, tørnbolter, så derfor tror jeg at jeg har en liten ledetråd inn til det du spør om. Steinbjørn Mentzoni, Sandnessjøen, har skrevet en artikkel som han har kalt ” Tørnbolter og andre merker.” Artikkelen sto i Helgelands Blad for 23. og 24. januar i år, på side 18 og 19. Det kan kanskje være et sted å begynne. Forresten så skal Anklakkan/Anklakken ha hatt 10 fortøyningspåler. Mens Hemnes og Mo bare hadde 1 hver, hadde Skibbåtsvær så mange som 37, alt ifølge Steinbjørn Mentzoni i Helgelands Blad* (2008). Egil Hunstad, Bergen (tidligere bosatt i Fauske) fortalte i en telefonsamtale (2008) at ved Grøtøy i Steigen fantes det enormt mange tørnbolter. Det hadde sammenheng med at der i gamle dager kunne bli mange skip som lå og ventet på skapelig vær før de tok fatt på seilasen over Vestfjorden. Er spent på og interessert i hva du finner ut om temaet. Hilsen fra Olaf

Hej! Bibliotekchef Rita Karlsen. Under ditt ansvar har med Bibliotek,Historielag och Kulturavdelning över Internet skapats ett mycket värdefullt forum för Luröyfjærdingar.Efter ett intensivt intresse med inlägg i Gästböckerna är det nu dags för en uppdatering.Inlägg som under lång tid inte innehåller historiskt värde och som inte kommenterats eller besvarats bör saneras bort, "fjernes".Ett konkret exempel är Tormods släkt på Onöy:Oldefar,Iver Iversen Solbakken med oldemor.mormor och hans egen mor,m.fl. "som aldrig har existerat".Genom direktkontakter med släkt och vänner,finnes nu mängder av berättelser,foto och även köpehandlingar och skjöte för gård och djur, från försäljning år 1949,när han efter 71 år, under tystnad återvände till hembygden och lämnade sin fru ensam i graven.Folk minns oldefar från de var små, och har hälsat på honom många gånger under åren och suttit och lyssnat på berättelser.Av största intresse är händelsen under 2:a världskriget 1943,när oldefar som närmaste granne tillJarvoll,vars hus blev högkvarter för Gestapo, kontaktades av Henry Rinnans närmaste man,infiltratören Karl Dolmen.Oldefar som genomskådade Dolmen,varnade omedelbart Alfred Jarvoll som hade flitig kontakt med Dolmen(se "Luröy-affären")Varningen togs på allvar för sent - först när Dolmen som spelat "Hjemmefrontleder i Trondheim", stod där i Gestapouniform och inför öppen ridå, startade en omfattande razzia med arresteringar, tortyr och avrättningar.Hur varningen som inte följdes upp har varit möjlig att tysta är okänt men att det varit total tystnad till Gästböckernas omfattande mängd inlägg under 2 år har väckt frågor från släkt till oldefar,ända från Amerka och Honkong som följer upp sina rötter i Norge. MVH Tormod

"Åpet Brev" till Bibliotekchef Rita Karlsen.Hej! Hær kommer "Tormod,Anny på Solbakkens,glunt"med en ide` før att øka intresset før lokalhistoria,frågor och svar. Vi har Kulturledaren Rune Bang,en guldgruva genom sina artiklar,bøcker och lokalhistoriska uppføljning och Redaktør Cato Rødsand genom "Steinkjerringen". Utan dom hade kommunen varit fattig. Under sista året har dock aktiviteten i Gæstbøckerna svalnat. Den generation som idag sitter på "kistkanten" får inte ta med sig i graven,værdefull lokalhistoria. Arrangera træffar mellan skolundom och gammalt folk. Ovan næmnda mannar kan utarbeta exempel på intressanta frågor som kan framføras i grupp och enskilt. Ungomerna upptæcker att de gamla har mycket intressant att berætta och før de gamla en glædje av att någon ær intresserad av dom.Dærefter ær datorn hemmaplan før ungdomerna. Min minnesbild av detta ær den gamla gumman som satt i lasarettets væntrum. Nær jag kom och gjorde henne sælskap hade hon sætat dær, ensam i 3 timmar. Vi presenterade oss før varandra och gumman var en liten samekvinna från længst uppe i norr. Jag frågade och hon berættade om hela sitt liv. Når vi skildes åt krama hon om mig,græt och tackade før att jag hade lyssnat på henne. Jag ær næstan helt blind sa hon,jag ser dig inte ordentligt men du ær den ænda som har haft tid att lyssna på min livshistoria. Før mig, ett minne før livet. Hælsningar Tormod

Hej Lurøybor! En krona av papper - Trots att det gått 75 år sedan "Tormod, Anny på Solbakkens glunt",læmnade Onøy, sitter minnet kvar av mænniskorna. Barnrikefamiljer som bodde utspridda på øarna, utan el och telefon,bara en roddbåt som førbind- elselænk med omværlden. På många øar, en ænka med 7-8 barn, mannen hade blivit kvar ute på havet. Det ær dessa mænniskor jag tænker på nær jag riktar mig till deras slæktningar på Lurøy som ær "skyldiga" att føra historien vidare. Historien om en-kronan av papper hanterades sækert annorlunda ute på øarna men de ær bara symbol før de små næra tingen. Det ær dom som skapar folklivshistoria før vilken gjesteboken ær till. Hælsningar Tormod-

Takk til Tormod for kreativt innspill! Sånt noe kan brukes for å krydre en fortelling med mange tall.Og kanskje blir det bruk for den historien i en annen sammenheng noen gang. Hilsen fra Olaf

Hej Kanske ett parentes vid tiden før "pengeinnvekslingen", var nær 1-kronor i papper blev ogiltigførklarade. Ett visst klockslag efter butikstængning var tidpunkten.Folk på gaterna i Trondheim åpnet demon- strativt plånbøckerna och kastade ut papperskronor som vivlade omkring med vinden. Då var vi några som samlade ihop sedlar och køpte 1-kronors klippkort på spårvagnen,(trikken)dær gællde dom. Hur gjorde man på Lurøy dær man saknar trikk. Med vænlig hælsning Tormod

DEN STORE PENGEINNVEKSLINGEN ETTER KRIGEN Hei! Som et ledd i arbeidet for å gjenvinne balanse i landets økonomi etter andre verdenskrig, ble det i tillegg til varerasjonering, iverksatt prisregulering på varer, og i tiden 8.-22. september 1945, altså for litt over 63 år siden, ble det gjennomført en omfattende pengesanering. Det vil si at for å få nye, gangbare pengesedler, måtte de gamle pengesedlene leveres inn for destruering. Forarbeidet til pengeinnvekslingen ble holdt stengt hemmelig den gangen. (Det vil også være tilfelle dersom den globale finanskrisen vi nå er inne i, vil kreve liknende tiltak). Det ble gitt detaljerte retningslinjer for pengeseddelinnvekslingen i 1945. Naturlig nok kunne ikke retningslinjene gi svar på alle lokale problemstillinger, som for eksempel: Hvor kunne folk i Lurøy kommune levere de utfylte innvekslingsskjemaene og få sine nye pengesedler? Måtte man møte opp personlig i nærmeste bank, som kunne være nokså tungvint og upraktisk for noen, eller var det andre instanser som var autorisert for denne oppgaven i distriktet? Eller kunne man få noen til å møte for seg og foreta innvekslingen? Og var folk så vant til å fylle ut skjemaer på denne tiden at alle klarte dette på egen hånd eller hjalp man hverandre med utfyllingen? Var det offisielle representanter som hjalp til under innvekslingen, og var det oppnevnt kontrollør/-er som sjekket at alt gikk riktig for seg? Og hvilke ekstramerker på rasjoneringskortene var det tale om å anvende for de som bare skulle veksle inn hundre kroner? Osv. Jeg holder på å skrive litt om innvekslingen av pengesedler i 1945. Er det noen som kan fortelle litt om det som skjedde i forbindelse med pengeinnvekslingen i Lurøy kommune den gangen? Så ta kontakt via gjesteboken eller på tlf. 72 55 60 53. Hilsen fra Olaf M. Gylseth Selnes

Hei. Lurer bare på etter å ha vandret i alle linker og sider om det finnes noen bilder av Moflag Kapell, eller heter det kanskje kirke? Er takknemlig for opplysninger som kan vise meg vei til bilder av kirka både utvendig og innvendig. Mvh. Jon-Erik Aasen